naa er det blitt bitte lille nyttaarsaften og vi har nettopp kommet hjem fra en todagers safaritur i Mikumi. det var toppers, vi saa det som var og se men hoydepunktet var nok da vi var tre meter unna to lovinner!!! herlig herlig! det var litt kjoligere i vaeret, men masse mygg saa det har blitt noen stikk. bodde i koslige hytter i selveste parken, bilder kommer senere!
juleaften ble en kjempesuksess. askepott paa film, pinnekjott med godt tilbehor en kjempetrivelig gjeng og god stemning! tror det ble mye bedre enn noen hadde turt aa haape paa, men litt hjemlengsel var det nok hos alle. gavene vi hadde under treet ble aapnet og noen taarer ble felt. men alt i alt, en hyggelig og anderledes kveld :)
naa renner tiden fra meg, saa det faaar bli mer neste gang,
GODT NYTTAAR ALLE SAMMEN!! SEES I 2010!!
tirsdag 29. desember 2009
tirsdag 22. desember 2009
Tusen takk til alle bidragsytere!
I dag, på selveste bitte lille juleaften, var Jon Kåre, Anne Lise, Ammun og Guro på tur for å kjøpe julegave til sykehuset. Dagen startet tidlig med en god frokost før vi satte kursen mot sentrum for å ta ut penger. Det skulle vise seg å ikke være så lett som først antatt. I alle minibanker hvor vi visste det gikk an å ta ut større beløp ble kortet gjentatte ganger avist. Kjempestart på dagen! Etter nærmere en times jakt, bestemte vi oss for å ta ut et mindre beløp og sette kursen mot Kariakoo, et stort markedsområde hvor vi skulle kjøpe myggnett. Det var lettere sagt enn gjort. Vi hadde peilet oss inn på små nett med strikk i kanten, noe som viste seg å være umulig å finne. Vi valset rundt en god stund blant jalla julepynt, stoffer, klær, biler og mennesker. Det er vanskelig å beskrive den atmosfæren som er i Kariakoo, kaotisk, høylytt men dog litt sjarmerende.
Når klokka dro seg mot tolv, begynte det å bli en god stund siden frokost og gjengen begynte å bli sultne. Utvalget av brukbare matsjapper er ikke akkurat overveldende men Ammun fant Tarim restaurant hvor vi fikk kjøpt oss noen pannekaker eller chapati som det heter her nede. Guro og Anne Lise var en smule skeptiske, det så vel ørlite granne shabby ut, men sultne var vi og siden det kunne være lenge til neste mulighet tok vi sjansen. I skrivende stund har ingen enda blitt syke. Maten fikk vi med oss i papirposer, bokstavelig talt. To A4 ark med skrift teipet sammen!! Det ene arket kunne faktisk ligne en vurdering av en skoleelev. Man tager hva man haver.
Null myggnett og vi satte kursen mot lakenbutikken. Det lå et stykke unna så vi hyret en taxi og snirklet oss gjennom trafikkaoset. Fletting er ikke et kjent begrep i trafikken her nede, for å si det pent. Jakten på større beløp fortsatte og vi måtte innom ikke mindre enn en 5-6 minibanker før vi fikk tatt ut det gylne beløp av 1 500 000 Tsh. Når de største sedlene de har her er 10 000 kan dere jo selv tenke dere hvordan bunkene med penger så ut.
Vel framme på lakenbutikken forlangte vi laken for 850 000 Tanzanianske shilling (Tsh), som tilsvarer ca 4000 norske kroner. 10 bunker med 20 laken a 2,5 m x 2,5 m tar litt plass i bilen kan man si.(se bilder). Fornøyde setter vi kursen mot sykehuset for å donere bort lakene. Sjefen på neonatal (avdelingen vi har vært på) trodde ikke på Jon Kåre da han sa hvor mye vi hadde kjøpt og fikk nesten sjokk da vi kom bærende inn med bunkene våre. Både hun og sjefen for hele bygget(mor og barn bygget) var veldig glade for det vi hadde kjøpt. Vi nevnte at vi hadde vært og sett på myggnett og de sa at vi bare kunne kjøpe de vi hadde sett i Kariakoo, og de kunne trenge enda flere laken. Sa da satte vi kusen mot Kariakoo enda en gang og fikk kjøpt nett, og laken for enda 500 000 Tsh.
Til sammen fikk utgjør det vi har kjøpt 1280 laken og 140 myggnett. (etter at de er delt opp!)
800 smålaken og de 140 myggnettene skal gis til Neonatalavdelingen, mens de resterende lakene skal fordeles til andre avdelinger på bygget etter som de trenger.
De viste stor takknemlighet og vi vet at det vi har kjøpt kommer til nytte. Tusen takk til alle bidragsyterne, dere har gjort livet litt bedre for de søte små. Bilder følger også denne historien så sjekk de ut - disse maa komme en annen dag, siden vi har litt problemer med nettet idag.
Igjen, tusen takk!
I dag, på selveste bitte lille juleaften, var Jon Kåre, Anne Lise, Ammun og Guro på tur for å kjøpe julegave til sykehuset. Dagen startet tidlig med en god frokost før vi satte kursen mot sentrum for å ta ut penger. Det skulle vise seg å ikke være så lett som først antatt. I alle minibanker hvor vi visste det gikk an å ta ut større beløp ble kortet gjentatte ganger avist. Kjempestart på dagen! Etter nærmere en times jakt, bestemte vi oss for å ta ut et mindre beløp og sette kursen mot Kariakoo, et stort markedsområde hvor vi skulle kjøpe myggnett. Det var lettere sagt enn gjort. Vi hadde peilet oss inn på små nett med strikk i kanten, noe som viste seg å være umulig å finne. Vi valset rundt en god stund blant jalla julepynt, stoffer, klær, biler og mennesker. Det er vanskelig å beskrive den atmosfæren som er i Kariakoo, kaotisk, høylytt men dog litt sjarmerende.
Når klokka dro seg mot tolv, begynte det å bli en god stund siden frokost og gjengen begynte å bli sultne. Utvalget av brukbare matsjapper er ikke akkurat overveldende men Ammun fant Tarim restaurant hvor vi fikk kjøpt oss noen pannekaker eller chapati som det heter her nede. Guro og Anne Lise var en smule skeptiske, det så vel ørlite granne shabby ut, men sultne var vi og siden det kunne være lenge til neste mulighet tok vi sjansen. I skrivende stund har ingen enda blitt syke. Maten fikk vi med oss i papirposer, bokstavelig talt. To A4 ark med skrift teipet sammen!! Det ene arket kunne faktisk ligne en vurdering av en skoleelev. Man tager hva man haver.
Null myggnett og vi satte kursen mot lakenbutikken. Det lå et stykke unna så vi hyret en taxi og snirklet oss gjennom trafikkaoset. Fletting er ikke et kjent begrep i trafikken her nede, for å si det pent. Jakten på større beløp fortsatte og vi måtte innom ikke mindre enn en 5-6 minibanker før vi fikk tatt ut det gylne beløp av 1 500 000 Tsh. Når de største sedlene de har her er 10 000 kan dere jo selv tenke dere hvordan bunkene med penger så ut.
Vel framme på lakenbutikken forlangte vi laken for 850 000 Tanzanianske shilling (Tsh), som tilsvarer ca 4000 norske kroner. 10 bunker med 20 laken a 2,5 m x 2,5 m tar litt plass i bilen kan man si.(se bilder). Fornøyde setter vi kursen mot sykehuset for å donere bort lakene. Sjefen på neonatal (avdelingen vi har vært på) trodde ikke på Jon Kåre da han sa hvor mye vi hadde kjøpt og fikk nesten sjokk da vi kom bærende inn med bunkene våre. Både hun og sjefen for hele bygget(mor og barn bygget) var veldig glade for det vi hadde kjøpt. Vi nevnte at vi hadde vært og sett på myggnett og de sa at vi bare kunne kjøpe de vi hadde sett i Kariakoo, og de kunne trenge enda flere laken. Sa da satte vi kusen mot Kariakoo enda en gang og fikk kjøpt nett, og laken for enda 500 000 Tsh.
Til sammen fikk utgjør det vi har kjøpt 1280 laken og 140 myggnett. (etter at de er delt opp!)
800 smålaken og de 140 myggnettene skal gis til Neonatalavdelingen, mens de resterende lakene skal fordeles til andre avdelinger på bygget etter som de trenger.
De viste stor takknemlighet og vi vet at det vi har kjøpt kommer til nytte. Tusen takk til alle bidragsyterne, dere har gjort livet litt bedre for de søte små. Bilder følger også denne historien så sjekk de ut - disse maa komme en annen dag, siden vi har litt problemer med nettet idag.
Igjen, tusen takk!
GOD JUL !
Kjære alle der hjemme!
Her går det nok ikke en dag når det nærmer seg jul uten at dere blir ofret en tanke! Seinest i dag når Anne Lise og Guro var på vei til julehandelen så snakket de om hva de savner ved desembermåneden som vi ikke får her, så familien Baksås og Sørensen kan nok være rimelig sikre på at de får ha jentene hjemme i jula i årene framover!! Det gjelder vel kanskje også de andre her, men vi legger inn alle gir for at det skal bli best mulig her nede Viftesjuka har rammet fire av gjengen, så det har gått mye i hoste og snørring i det siste, men nå virker det som de er på bedringens vei. Og det passer veldig bra for alle må ha smakssans når vi skal spise pinnekjøtt, ja dere leste rett PINNEKJØTT, på juleaften. Brakt helt fra Norge sammen med masser av kjøttpålegg, så vi skal nok ikke sulte i jula. Tusen millioner takk til Per Teodor (Torhilds kjære) som tok med denne gledelige overraskelsen. I tillegg har vi en pose julemarsipan til dessert og risengrynsgrøt til formiddagen og ikke nok med det, når klokka nærmer seg 10.55 så sitter gjengen benket foran tv’n med Tre nøtter til Askepott på skjermen (julegave fra vår kjære medstudent Hildegunn, vi gleder oss) !
Nesten som jul hjemme, men bare nesten….
Praksis er snart over. I dag hadde vi en kort tur på akuttmottaket da fire av seks måtte takke for seg etter forholdsvis kort tid på grunn av denne viftesjuka. Men vi fikk da et lite inntrykk av hvordan det fungerte, og tror vi alle kan skrive under på at det er rimelig stor forskjell. Det nåværende mottaket er i inngangspartiet på pediatribygget. Der blir de tatt i mot og rangert etter alvorlighetsgrad og de mest alvorlige tilfellene kommer inn på et passe stort rom som er rimelig trangt for nærmere undersøkelse. Her sitter det en tre fire leger på en pult og i tillegg er det en to tre sykepleiere, og selvsagte en tre fire senger. Fascinerende nok satt den ene legen og leste avisa, mens en undersøkte en pasient og en skrev noen papirer. De har fått en ny avdeling som forhåpentligvis snart er innflyttingsklar, sånn at de får litt bedre plass.
I løpet av de siste par ukene har vi fått oss to svenske venner, Frida og Zara. De er for å jobbe som frivillige. Så vi har hengt litt på stranda med de og fått lufta oss litt etter mørkets frambrudd. Det er jo ikke så skummelt når man holder sammen så nå har vært fælt så flinke til gå ut. Vi har blant annet vært på beach party, og det var en stor hit blant norske studenter. Godt drikke og godt selskap og dansbar musikk, da var alle fornøyd! I helga var vi ute å spiste middag etter vi hadde brukt en hel dag på å skrive på oppgaven som i skrivende stund snart er ferdig. Så vi spaserte ned til en restaurant rett nede i gata, vi kaller den fotballpuben, og satset på å få et bedre måltid. Det fikk vi, sikkert fordi vi inntok måltidet på parkeringsplassen!!! Det skulle nemlig være en tilstelning i deler av restauranten så vanlige gjester ble pent henvist til bord på parkeringsplassen. Men det er nå sånt det blir gode historier av så vi spiste turens hittil beste pizza. Etterpå var vi på the villiage museum og så på tradisjonell dans. De kunne sannelig vrikke på både hofter og rumpe og turna i alle bauer og kanter. Noen av oss, la meg spesifisere, Ida, Guro, Jon Kåre og Anne Lise var til og med å svingte seg på gulvet, under selve showet! Jada, vi fikk vist våre flotte trinn, og til stormende jubel fra sidelinja.
Lørdag hadde vi et lite snertent vorsspiel på takterrassen med svenskene, og noen av deres afrikanske venner, så vi plutselig kom var vi veldig mange, men så tasset de innover mot staden og noen av oss reiste opp på village museum og danset oss inn i de sene nattetimer. (det var faktisk bare Guro og Ida som holdt ut så lenge, men som sagt, det er nok denne viftesjuka).
I morra skal vi reise ut å prøve å kjøpe laken og myggnett til babyavdelingen for pengene vi har samlet inn. Hvordan historien ender kommer i neste innlegg.
Nå nærmer det seg kveldsmattider og dusj. Ida, Jon Kåre, Mari og Anne Lise sitter og pusler med finpussen på oppgaven, Torhild koser seg med besøk og jeg (Guro altså) sitter å leker forfatter her på sidelinjen. Titter bort på juletreet som står i hjørnet og gleder meg til vi skal pynte det på lille juleaften, etter vi har vært i Mwenge og fått stelt negler og gjort de siste innkjøpene. Og det viser seg faktisk at vi har en cd med julesanger her nede, og det skal bli stas å sette på onsdag kveld når vi skal la julefreden senke seg over huset i Dar.
Til slutt vil vi ønske alle våre trofaste følgere en riktig god jul og et godt nytt år!!!
Juleklemmer fra Ida, Jon Kåre, Mari, Torhild, Anne Lise og Guro.
Vi hører rykter om hvit jul hjemme
Men kan dette stemme?
Vi er varme og svette,
Men Rehema gjør oss mette!
Rasta har Guro og Torhild fått,
Noe som er ganske rått!
Vi har også fått litt farge på kroppen,
Noe som var bra for den vinterbleike skrotten!
Jon Kåre overlever jentenes mas,
For han er jo ganske glad i fjas!
Per Teodor er nå kommet på besøk,
Han er sikkert glad i løk.
På samme rom bor Anne Lise og Mari,
Men vi får være med på deres safari!
Ida tror hun er løyen,
Men det er hun ikke!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
ps: i skrivende stund er jon kaare, guro og anne lise ute aa handler lakner og myggnett for pengene me har samla inn, men myggnett var visst noe vanskelig aa faa tak i, faar hore naar dei komme him ka som blei enden paa visa :)
Her går det nok ikke en dag når det nærmer seg jul uten at dere blir ofret en tanke! Seinest i dag når Anne Lise og Guro var på vei til julehandelen så snakket de om hva de savner ved desembermåneden som vi ikke får her, så familien Baksås og Sørensen kan nok være rimelig sikre på at de får ha jentene hjemme i jula i årene framover!! Det gjelder vel kanskje også de andre her, men vi legger inn alle gir for at det skal bli best mulig her nede Viftesjuka har rammet fire av gjengen, så det har gått mye i hoste og snørring i det siste, men nå virker det som de er på bedringens vei. Og det passer veldig bra for alle må ha smakssans når vi skal spise pinnekjøtt, ja dere leste rett PINNEKJØTT, på juleaften. Brakt helt fra Norge sammen med masser av kjøttpålegg, så vi skal nok ikke sulte i jula. Tusen millioner takk til Per Teodor (Torhilds kjære) som tok med denne gledelige overraskelsen. I tillegg har vi en pose julemarsipan til dessert og risengrynsgrøt til formiddagen og ikke nok med det, når klokka nærmer seg 10.55 så sitter gjengen benket foran tv’n med Tre nøtter til Askepott på skjermen (julegave fra vår kjære medstudent Hildegunn, vi gleder oss) !
Nesten som jul hjemme, men bare nesten….
Praksis er snart over. I dag hadde vi en kort tur på akuttmottaket da fire av seks måtte takke for seg etter forholdsvis kort tid på grunn av denne viftesjuka. Men vi fikk da et lite inntrykk av hvordan det fungerte, og tror vi alle kan skrive under på at det er rimelig stor forskjell. Det nåværende mottaket er i inngangspartiet på pediatribygget. Der blir de tatt i mot og rangert etter alvorlighetsgrad og de mest alvorlige tilfellene kommer inn på et passe stort rom som er rimelig trangt for nærmere undersøkelse. Her sitter det en tre fire leger på en pult og i tillegg er det en to tre sykepleiere, og selvsagte en tre fire senger. Fascinerende nok satt den ene legen og leste avisa, mens en undersøkte en pasient og en skrev noen papirer. De har fått en ny avdeling som forhåpentligvis snart er innflyttingsklar, sånn at de får litt bedre plass.
I løpet av de siste par ukene har vi fått oss to svenske venner, Frida og Zara. De er for å jobbe som frivillige. Så vi har hengt litt på stranda med de og fått lufta oss litt etter mørkets frambrudd. Det er jo ikke så skummelt når man holder sammen så nå har vært fælt så flinke til gå ut. Vi har blant annet vært på beach party, og det var en stor hit blant norske studenter. Godt drikke og godt selskap og dansbar musikk, da var alle fornøyd! I helga var vi ute å spiste middag etter vi hadde brukt en hel dag på å skrive på oppgaven som i skrivende stund snart er ferdig. Så vi spaserte ned til en restaurant rett nede i gata, vi kaller den fotballpuben, og satset på å få et bedre måltid. Det fikk vi, sikkert fordi vi inntok måltidet på parkeringsplassen!!! Det skulle nemlig være en tilstelning i deler av restauranten så vanlige gjester ble pent henvist til bord på parkeringsplassen. Men det er nå sånt det blir gode historier av så vi spiste turens hittil beste pizza. Etterpå var vi på the villiage museum og så på tradisjonell dans. De kunne sannelig vrikke på både hofter og rumpe og turna i alle bauer og kanter. Noen av oss, la meg spesifisere, Ida, Guro, Jon Kåre og Anne Lise var til og med å svingte seg på gulvet, under selve showet! Jada, vi fikk vist våre flotte trinn, og til stormende jubel fra sidelinja.
Lørdag hadde vi et lite snertent vorsspiel på takterrassen med svenskene, og noen av deres afrikanske venner, så vi plutselig kom var vi veldig mange, men så tasset de innover mot staden og noen av oss reiste opp på village museum og danset oss inn i de sene nattetimer. (det var faktisk bare Guro og Ida som holdt ut så lenge, men som sagt, det er nok denne viftesjuka).
I morra skal vi reise ut å prøve å kjøpe laken og myggnett til babyavdelingen for pengene vi har samlet inn. Hvordan historien ender kommer i neste innlegg.
Nå nærmer det seg kveldsmattider og dusj. Ida, Jon Kåre, Mari og Anne Lise sitter og pusler med finpussen på oppgaven, Torhild koser seg med besøk og jeg (Guro altså) sitter å leker forfatter her på sidelinjen. Titter bort på juletreet som står i hjørnet og gleder meg til vi skal pynte det på lille juleaften, etter vi har vært i Mwenge og fått stelt negler og gjort de siste innkjøpene. Og det viser seg faktisk at vi har en cd med julesanger her nede, og det skal bli stas å sette på onsdag kveld når vi skal la julefreden senke seg over huset i Dar.
Til slutt vil vi ønske alle våre trofaste følgere en riktig god jul og et godt nytt år!!!
Juleklemmer fra Ida, Jon Kåre, Mari, Torhild, Anne Lise og Guro.
Vi hører rykter om hvit jul hjemme
Men kan dette stemme?
Vi er varme og svette,
Men Rehema gjør oss mette!
Rasta har Guro og Torhild fått,
Noe som er ganske rått!
Vi har også fått litt farge på kroppen,
Noe som var bra for den vinterbleike skrotten!
Jon Kåre overlever jentenes mas,
For han er jo ganske glad i fjas!
Per Teodor er nå kommet på besøk,
Han er sikkert glad i løk.
På samme rom bor Anne Lise og Mari,
Men vi får være med på deres safari!
Ida tror hun er løyen,
Men det er hun ikke!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
ps: i skrivende stund er jon kaare, guro og anne lise ute aa handler lakner og myggnett for pengene me har samla inn, men myggnett var visst noe vanskelig aa faa tak i, faar hore naar dei komme him ka som blei enden paa visa :)
onsdag 16. desember 2009
Nye bilder!
her komme noen nye bilder fra livet her nede:)
gjengen storkoser seg, sjol om me akkurat naa sitter paa internett aa leite ette artikler te oppgaven me skal skrive om HIV-klinikker og arbeidet dei driver med der!
etterpaa skal me paa naboresturanten aa spise, chefs pride:) dei andre studentene som va her nede har anbefalt den, saa det ser me fram te:) ellers faar torhild besok i kveld :)
smask fra dei 6 i Dar es Salaam:)
gjengen storkoser seg, sjol om me akkurat naa sitter paa internett aa leite ette artikler te oppgaven me skal skrive om HIV-klinikker og arbeidet dei driver med der!
etterpaa skal me paa naboresturanten aa spise, chefs pride:) dei andre studentene som va her nede har anbefalt den, saa det ser me fram te:) ellers faar torhild besok i kveld :)
smask fra dei 6 i Dar es Salaam:)
.JPG)
tirsdag 15. desember 2009
.JPG)
.JPG)
fredag 11. desember 2009
Bagamoyo i regnvaer!!
I dag vaaknet gjengen (minus anne lise so har besok), te aarets regnvaer! Rett for det kom igjennom taket, foltes vertfall saann :) men etter aa ha inntatt frokosten, som bestaar av det vanlige: skiver me egg og nutella, eller det vill sei: mari spise kjottpaalegg som e kommet i posten fra mor, satte me oss paa dalla dallaen (bussen) te bagamoyo! tok ca 1time for me ankom stedet..me hadde sett for oss ein stor havneby, men eg vill kalla det et lite tettsted kanskje. etter litt fomling fram aa tebake, valgte me aa henga oss paa ein mann som va villige te aa guide oss for ein billig penge, 20 kr hver :) dette viste seg aa bli veldig vellykka, var paa museum aa diverse! Spiste forst ein mango (som nesten datt i hodet paa torhild), for guiden vaar tok oss me paa ei lokale plass. her kom regnvaeret igjen, aa me satt faktisk aa froys ei stund, for me fekk flytta oss inn paa ein litt lunare plass :) her fekk me servert ris, mango aa chapati (pannekaker uten sukker) aa me stokoste oss. etter aa ha fylt opp magesekken blei me vist opp te guidens egen "handlebutikk", her brukte me opp litt penger for me igjen valgte aa sette oss paa dalla dallaen hjem te Kijitonyama :) denne gangen ein vestenlig mindre dalla dalla, saa noe trangt blei det jo! Men ida, guro aa langemann jon kaare koste seg bakerst i bussen sammen med ein afrikaner! aa vell framme i kijitonyama dro jentene paa handletur, mens ida aa jon kaare tok seg ein tur paa internetten :)
haaper alt gaar bra hjemma i kalde norge, for selv om det har regna her i dag har me gaatt i shorts aa singlet:)
kwaheri!!
haaper alt gaar bra hjemma i kalde norge, for selv om det har regna her i dag har me gaatt i shorts aa singlet:)
kwaheri!!
torsdag 3. desember 2009
Adjektivfortelling laget av gjengen :)
Tur til svette Bongoyo.
Det var en glad søndag og den knudrete gjengen var klar for en søndagstur. Vi var tidlig oppe og spiste en solbrent frokost før vi tok små trehjulinger som heter bajaji. Denne fraktet oss til vindstille Slipway hvor vi skulle ta en oppblåst båt fra. Vi betale en trang sum for å komme oss ut til denne gravide øya. Her var det også mange andre obstiperte nordmenn, så vi måtte være litt obs på det vi lot komme ut av de snerpete munnene våre. Båtturen var kosete. Vi kunne se utover et struttende hav og nyte de vaggende strålene fra sola.
Da vi ankom øya ble vi møtt av prompete vann og en slimete strand. Vakre Jon Kåre svømte i land og de boblete jentene tuslet i etter med forventninger om en fomlete dag.
Vi fant oss en parasoll og noen stoler og la oss til rette. Varmen var sexy så vi hoppet i det løse vannet. Deilig og avkjølende. Vi har kjøpt oss en fast ball, og den var med på tur. Godt å ha når vi skal trene de slitsomme kroppene våre i vannet. Sol og varme gjør en fuktig kropp sulten og vi spiste et tryllende måltid på noen trebenker i skyggen. Maten var fantastisk og irriterende.
Toalettfasilitetene var klumpete. Man måtte traske over en hullete sti for å komme til et fnisende avlukke godt gjemt i et fjongt buskas. Ingen plass å ha pompøs mage.
Fargen kommer sakte men sikkert, muskuløs eller mørkhudet. Noen har til og med fått en trøtt bart. Etter en murrende dag tok vi båten hjem igjen og smertefulle trehjulinger tilbake. Den ene hjulingen tok en trengende shortcut, noe som viste seg og ikke være så illeluktende. På kvelden spilte vi en pipende runde med games. Nok en gang tok det klengete konkurranseinstinktet over. En bitchete slutt på en amper dag.
Det var en glad søndag og den knudrete gjengen var klar for en søndagstur. Vi var tidlig oppe og spiste en solbrent frokost før vi tok små trehjulinger som heter bajaji. Denne fraktet oss til vindstille Slipway hvor vi skulle ta en oppblåst båt fra. Vi betale en trang sum for å komme oss ut til denne gravide øya. Her var det også mange andre obstiperte nordmenn, så vi måtte være litt obs på det vi lot komme ut av de snerpete munnene våre. Båtturen var kosete. Vi kunne se utover et struttende hav og nyte de vaggende strålene fra sola.
Da vi ankom øya ble vi møtt av prompete vann og en slimete strand. Vakre Jon Kåre svømte i land og de boblete jentene tuslet i etter med forventninger om en fomlete dag.
Vi fant oss en parasoll og noen stoler og la oss til rette. Varmen var sexy så vi hoppet i det løse vannet. Deilig og avkjølende. Vi har kjøpt oss en fast ball, og den var med på tur. Godt å ha når vi skal trene de slitsomme kroppene våre i vannet. Sol og varme gjør en fuktig kropp sulten og vi spiste et tryllende måltid på noen trebenker i skyggen. Maten var fantastisk og irriterende.
Toalettfasilitetene var klumpete. Man måtte traske over en hullete sti for å komme til et fnisende avlukke godt gjemt i et fjongt buskas. Ingen plass å ha pompøs mage.
Fargen kommer sakte men sikkert, muskuløs eller mørkhudet. Noen har til og med fått en trøtt bart. Etter en murrende dag tok vi båten hjem igjen og smertefulle trehjulinger tilbake. Den ene hjulingen tok en trengende shortcut, noe som viste seg og ikke være så illeluktende. På kvelden spilte vi en pipende runde med games. Nok en gang tok det klengete konkurranseinstinktet over. En bitchete slutt på en amper dag.
En vanlig dag i Dar!
Det var en mandag morgen ikke så mye annerledes enn alle andre morgener her nede. Varmen som gjør kroppen svett allerede på vei ut av myggnettet, og enda svettere innen du får satt deg til bords litt før seks for å spise en kjapp frokost bestående av brød, egg og nutella. Enkelte andre variasjoner forekommer så klart, ost for eksempel er blitt en hit, og Mari slår til med mills majones og spekeskinke brakt hit helt fra Norge. Etter en kjapp tannpuss bærer det av gårde på vei til sykehuset, Mari, Jon Kåre, Anne Lise og Guro var de utvalgte som skulle få gå til praksis denne dagen, mens Ida og Torhild tok dalla dalla, fordi Ida har vært litt småsyk i helga. Gjengen er nemlig blitt opptatt av å trene her nede, vi skal jo opp på Kilimanjaro, så vi går til sykehuset noen dager i uka. Guro har hatt litt problemer med å gå inn de nye joggeskoene sine, så hun har selvsagt dratt på seg et par gnagsår, men de hadde blitt bra i løpet av helgen på stranda, så Guro tropper villig opp med nye sko klar til dyst. Det gikk ikke så bra. Lang historie kort. Times tur med litt vondt i beina resulterte i to deilige vannblemmer på begge hæler. Den ene sprakk ved ankomst sykehuset, mens den andre bare fortsatte å vokse utover dagen og når dagen var over og vi var kommet hjem var den 2,5 cm i diameter og stod sikkert 1 cm ut fra huden!!
I praksis denne nydelige mandag morgen var det dags for avdelingsbytte. Vi troppet opp på maternity klare for å se på små babyer. For å få kabalen med uker og avdelinger til å gå opp så har vi nå delt oss i to. Anne Lise, Jon Kåre og Ida er på Hiv/AIDS klinikken og Torhild, Mari og Guro er på avdelingen for fortidligfødte(neonatal). En og halv uke på hver også bytter vi!
På neonatal var det varmt og folksomt! På et av rommene stod man og matet babyer så svetteperlene lå i ansiktet og uniformene var mildt sagt fuktige. Full avdeling fikk en helt nytt mening. 195 babyer var samlet på ikke alt for mange rom og de søte små ligger to stykker i hver seng. 195 barn gir jo så klart tilnærmet likt antall mødre, så når legevisitten trer i gang utpå formiddagen så er det nesten umulig å komme fram i avdelingen. På neonatal har vi valgt og vise litt ekstra kjærlighet til de foreldreløse og de som har mødre som er innlagt et annet sted på sykehuset. Vi skifter bleier, laken og gir de mat og ikke minst oppmerksomhet. Man merker fort at disse små barna ikke får alt for mye oppmerksomhet i løpet av dagen. Med en gang vi tar de opp legger de seg godt til rette i armkroken og nyter nærkontakten. Mange av de ligger bare å venter på at det skal komme noen slektninger og hente de, eller at de skal komme fra et barnehjem. Det er ikke bare lett og gå fra de når de starter og gråte med en gang de kommer ned igjen i senga. Vi har nok lyst til og ta de med oss hjem av og til ja.
På Hiv/AIDS klinikken er de med å tar i mot pasienter som har Hiv/AIDS som skal ha nye medisiner eller til en ny konsultasjon hos legen. Det meste foregår på Swahili så det er ikke alltid like lett å få med seg alt som blir sagt, men heldigvis så oversetter legene litt for oss. I og med at dette er en pasientgruppe vi ikke kommer så mye i kontakt med i Norge er det mye nytt og lære. I tillegg skal vi skrive oppgave om slike klinikker så vi prøver også å høste litt informasjon om organiseringen når vi er der. All behandling og veiledning er gratis.
Etter en deilig middag med sprøstekt kylling, ris, saus, ananas og deilig juice var det dags for turens første store sårstell. Nå skulle blemma til pers! Hvor mange sykepleiestudenter trengs det for å ta knekken på ei vannblemme? Svaret er 5: en til å få blemme og fire stykker til å skifte på! Søster Ida ledet stellet med assistanse fra søster Torhild, søster Mari og søster Anne Lise. Bror Jon Kåre valgte å holde seg på betryggende avstand fra seansen og koste seg med en god bok på sofaen. Blemma ble stukket hull på, vannet klemt ut, polstret med bandasje og sportstape. Den sprukne fikk skiftet på seg fra improvisert bandasje av dopapir og sportstape til ny og bedre polstring. Det hele var kjapt unnagjort og nå har Guro fått gårestriksjoner.
Videre tilbrakte vi kvelden som de fleste andre kvelder her nede. Vi legger inn bilder, skriver i dagboka, drikker brus og hører på Mari som knasker potetgull eller mumler noe om at hun er så fysen på noe! Ellers så prater vi løst og fast om alt mulig egentlig. Det går mye i skitprat her nede, bokstavelig talt. Noen sliter med løs mage andre med en litt treg en, og alle skal få høre om det. Utrolig hvor godt kjent man blir bare på noen uker her nede.
I skrivende stund spilles det amerikaner for harde livet rundt bordet. Mari, Anne Lise, Ida og Jon Kåre er ivrige kortentusiaster og konkurranseinstinktet kommer tydelig fram.
Nå syns de andre at det begynner å bli litt langt her, dere skal jo orke å lese dette også!
Svette klemmer fra seks varme studenter!
I praksis denne nydelige mandag morgen var det dags for avdelingsbytte. Vi troppet opp på maternity klare for å se på små babyer. For å få kabalen med uker og avdelinger til å gå opp så har vi nå delt oss i to. Anne Lise, Jon Kåre og Ida er på Hiv/AIDS klinikken og Torhild, Mari og Guro er på avdelingen for fortidligfødte(neonatal). En og halv uke på hver også bytter vi!
På neonatal var det varmt og folksomt! På et av rommene stod man og matet babyer så svetteperlene lå i ansiktet og uniformene var mildt sagt fuktige. Full avdeling fikk en helt nytt mening. 195 babyer var samlet på ikke alt for mange rom og de søte små ligger to stykker i hver seng. 195 barn gir jo så klart tilnærmet likt antall mødre, så når legevisitten trer i gang utpå formiddagen så er det nesten umulig å komme fram i avdelingen. På neonatal har vi valgt og vise litt ekstra kjærlighet til de foreldreløse og de som har mødre som er innlagt et annet sted på sykehuset. Vi skifter bleier, laken og gir de mat og ikke minst oppmerksomhet. Man merker fort at disse små barna ikke får alt for mye oppmerksomhet i løpet av dagen. Med en gang vi tar de opp legger de seg godt til rette i armkroken og nyter nærkontakten. Mange av de ligger bare å venter på at det skal komme noen slektninger og hente de, eller at de skal komme fra et barnehjem. Det er ikke bare lett og gå fra de når de starter og gråte med en gang de kommer ned igjen i senga. Vi har nok lyst til og ta de med oss hjem av og til ja.
På Hiv/AIDS klinikken er de med å tar i mot pasienter som har Hiv/AIDS som skal ha nye medisiner eller til en ny konsultasjon hos legen. Det meste foregår på Swahili så det er ikke alltid like lett å få med seg alt som blir sagt, men heldigvis så oversetter legene litt for oss. I og med at dette er en pasientgruppe vi ikke kommer så mye i kontakt med i Norge er det mye nytt og lære. I tillegg skal vi skrive oppgave om slike klinikker så vi prøver også å høste litt informasjon om organiseringen når vi er der. All behandling og veiledning er gratis.
Etter en deilig middag med sprøstekt kylling, ris, saus, ananas og deilig juice var det dags for turens første store sårstell. Nå skulle blemma til pers! Hvor mange sykepleiestudenter trengs det for å ta knekken på ei vannblemme? Svaret er 5: en til å få blemme og fire stykker til å skifte på! Søster Ida ledet stellet med assistanse fra søster Torhild, søster Mari og søster Anne Lise. Bror Jon Kåre valgte å holde seg på betryggende avstand fra seansen og koste seg med en god bok på sofaen. Blemma ble stukket hull på, vannet klemt ut, polstret med bandasje og sportstape. Den sprukne fikk skiftet på seg fra improvisert bandasje av dopapir og sportstape til ny og bedre polstring. Det hele var kjapt unnagjort og nå har Guro fått gårestriksjoner.
Videre tilbrakte vi kvelden som de fleste andre kvelder her nede. Vi legger inn bilder, skriver i dagboka, drikker brus og hører på Mari som knasker potetgull eller mumler noe om at hun er så fysen på noe! Ellers så prater vi løst og fast om alt mulig egentlig. Det går mye i skitprat her nede, bokstavelig talt. Noen sliter med løs mage andre med en litt treg en, og alle skal få høre om det. Utrolig hvor godt kjent man blir bare på noen uker her nede.
I skrivende stund spilles det amerikaner for harde livet rundt bordet. Mari, Anne Lise, Ida og Jon Kåre er ivrige kortentusiaster og konkurranseinstinktet kommer tydelig fram.
Nå syns de andre at det begynner å bli litt langt her, dere skal jo orke å lese dette også!
Svette klemmer fra seks varme studenter!
tirsdag 24. november 2009
mandag 23. november 2009
I helga var vi til en marknad i Mwenge og saag paa bl.a. trefigurane dei lagar der. Var veldig mykje fint og noken av oss svidde av en del pengar (viss ein kan seie det med dei lave prisane her nede). Ellers var vi to dagar paa stranda og svidde oss. Deilig! No har vi starta ei ny veke i praksis. Vi rullerar mellom barnekirurg, intensiv barneavd. og generell med. barneavd. Nokon dagar har vi tatt med ballongar som skape fullt kaos i avdelinga, men barna blei veldig glade, saa daa var vi fornogde! Vi har ogsaa snakka med sjefssjukepleiaren om kva vi kan bruke dei insamla pengane paa. Ho var veldig glad for aa hoyre at folk ville bidra og skulle finne ut kor pengane kunne brukast best og gi tilbakemelding. TAKK til dei som har gitt pengar!
tirsdag 17. november 2009
mambo!
Saa va me begynt i praksis, endelig:) Jon Kaare aa Ida Elisabeth skal vaere paa akutt medisinsk barneavdeling i 2 dager, Mari aa Torhild paa kirurgisk avdeling og Guro aa Anne Lise paa generell barneavdeling. Etter 2 dager skal me rotera saann at me faar vaert paa alle avdelingene. Seinare i praksisen skal me vaere paa mother and child clinic og HIV/Aids! Utrolig spennende aa se kossen dei arbeide paa ulike avdelinger her nede.Allerede merka at det e veldig forskellig fra Norge!
For aa koble av litt drar me ut aa bade aa kose oss i helgene! Kjempe fine strender aa sjoen e nesten for varm! Ellers e det herligt aa faa litt sol paa den vinterbleike huden vaares :) skal prova aa legge ut noen bilder snart!
Forresten har me snakka me ein anbefalt guide te Kilimajaro turen,aa det blir tur paa oss! saa naa e det bare opp te oss aa bestemme naar me skal gaa! Turen vare i ca 7dager aa alt e inkludert! Me har bestemt aa gaa mellom 10-16 januar ein gong!
Haaper alt gaar bra hjemme!! Hilsen alle oss 6 her nede i Dar es Salaam!
For aa koble av litt drar me ut aa bade aa kose oss i helgene! Kjempe fine strender aa sjoen e nesten for varm! Ellers e det herligt aa faa litt sol paa den vinterbleike huden vaares :) skal prova aa legge ut noen bilder snart!
Forresten har me snakka me ein anbefalt guide te Kilimajaro turen,aa det blir tur paa oss! saa naa e det bare opp te oss aa bestemme naar me skal gaa! Turen vare i ca 7dager aa alt e inkludert! Me har bestemt aa gaa mellom 10-16 januar ein gong!
Haaper alt gaar bra hjemme!! Hilsen alle oss 6 her nede i Dar es Salaam!
mandag 9. november 2009
Jambo
endelig framme etter lang flytur og noe problemer med aa finne huset! livet e bra og bekymra foreldre har ingenting aa bekymre seg for! huset e supert, kvar vaar egen seng og hyggelige hjelpere! nettopp troffet dei andre studentene som har varet her i 3mnd naa og faatt mange gode tips!
varmt og fuktig, ellers ska me snart skaffe oss sim-kort te mobilen slik at me kan ringe him aa sende sms. billigare enn norsk sim-kort :)
jon kaare klare seg fint sammen me alle damene og gaar bare for JK!
ellers laerer me swahili daglig fra dei me bor me!
klem fra oss!
Kwaheri ;)
varmt og fuktig, ellers ska me snart skaffe oss sim-kort te mobilen slik at me kan ringe him aa sende sms. billigare enn norsk sim-kort :)
jon kaare klare seg fint sammen me alle damene og gaar bare for JK!
ellers laerer me swahili daglig fra dei me bor me!
klem fra oss!
Kwaheri ;)
fredag 6. november 2009
jambo!
endelig!da va tiden kommet for å starta turen,noen har bestemt seg for å la verr å sova i redsel for å mista flybussen som går i 4 tida i natt, mens andre e langt inne i drømmeland! men da reise me folkes, ska prøva å holda dåkker oppdatert når me komme ned! tjohei...
søndag 1. november 2009
klokka tikker tiden går..
ja, nå nærme det seg folkens, kun 7 dagar igjen!!! reisefeberen har så vidt begynt å melda seg her vertfall! pakkinga e i gang, å reiseapoteket e enormt!
onsdag 28. oktober 2009
Innsamling til en god sak! ;)
Vi skal være i praksis på Muhimbili National Hospital i Dar es Salaam. Kystbyen Dar es Salaam er med sine om lag 3,5 millioner innbyggere den største byen i Tanzania.
Sykehusets opprinnelse kan spores tilbake til 1910- 1920, det gikk da under navnet Sewahaji Hospital. 1 1956 ble navnet endret til prinsesse Margareth Hospital. Kort tid etter uavhengigheten i 1961, fram til 1976 gikk sykehuset under navnet Muhimbili Hospital, deretter endret det atter navn, denne gangen til Muhimbili Medical Centre.
Muhimbili National Hospital (MNH), ble etablert i 2000, da en bestemte at Muhimbili Medical Centre skulle deles inn i to nye enheter, Muhimbili National Hospital og Muhimbili University College of Health Sciences (MUCHS), nå Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS). Seaparasjonen ble gjennomført i november 2004.
MNH er et nasjonalt sykehus som tar i mot pasienter fra hele landet. Sykehuset har også fokus på utdanning av helsepersonell og forskning. Sykehuset har 1500 senger, behandler mellom 1000 og 1200 pasienter poliklinisk hver uke, og har kapasitet til å ha mellom 1000 og 1200 pasienter inneliggende.
I løpet av praksisperioden ved sykehuset vil vi hospitere ved flere ulike avdelinger ved sykehuset, som pediatrisk og neonatal avdeling, kirurgisk sengepost, medisinsk sengepost, HIV/Aids- klinikk og MCH- klinikk (helsestasjon).
Før vi reiser ned ønsker vi å samle inn penger til kjøp av medisinsk utstyr, som sykehuset har bruk for, som for eksempel venefloner, infusjonssett, veneflonpropper og lignende.
Vi tenker også ta med oss noen små leker til barna vi vil møte i barneavdelingen, som ballonger, såpebobler, fargestifter og lignende. Dette vil gi oss en god mulighet til å få kontakt med barna, og på den måten skape kommunikasjon og trygghet til tross språkforskjellene.
Vi inviterer våre venner og venners venner til å bli medlemmer av denne gruppen, slik at så mange som mulig får høre om prosjektet vårt.
Vi oppfordre alle til å bidra med et selvvalgt beløp, alle monner drar og vi er like takknemlige for alle bidrag. Vi garanterer at alle midlene vi får inn vil gå til en god sak. Oppdateringer på hvordan prosjektet utvikler seg vil komme underveis.
Hvis du som leser dette, eller noen du kjenner, er interessert i å hjelpe oss, kan du sette inn et beløp på følgende kontonummer:
3624 30 83510
På forhånd takk =)
Med vennlig hilsen
Mari, Anne Lise, Jon Kåre, Guro, Ida og Torhild.
Vi skal være i praksis på Muhimbili National Hospital i Dar es Salaam. Kystbyen Dar es Salaam er med sine om lag 3,5 millioner innbyggere den største byen i Tanzania.
Sykehusets opprinnelse kan spores tilbake til 1910- 1920, det gikk da under navnet Sewahaji Hospital. 1 1956 ble navnet endret til prinsesse Margareth Hospital. Kort tid etter uavhengigheten i 1961, fram til 1976 gikk sykehuset under navnet Muhimbili Hospital, deretter endret det atter navn, denne gangen til Muhimbili Medical Centre.
Muhimbili National Hospital (MNH), ble etablert i 2000, da en bestemte at Muhimbili Medical Centre skulle deles inn i to nye enheter, Muhimbili National Hospital og Muhimbili University College of Health Sciences (MUCHS), nå Muhimbili University of Health and Allied Sciences (MUHAS). Seaparasjonen ble gjennomført i november 2004.
MNH er et nasjonalt sykehus som tar i mot pasienter fra hele landet. Sykehuset har også fokus på utdanning av helsepersonell og forskning. Sykehuset har 1500 senger, behandler mellom 1000 og 1200 pasienter poliklinisk hver uke, og har kapasitet til å ha mellom 1000 og 1200 pasienter inneliggende.
I løpet av praksisperioden ved sykehuset vil vi hospitere ved flere ulike avdelinger ved sykehuset, som pediatrisk og neonatal avdeling, kirurgisk sengepost, medisinsk sengepost, HIV/Aids- klinikk og MCH- klinikk (helsestasjon).
Før vi reiser ned ønsker vi å samle inn penger til kjøp av medisinsk utstyr, som sykehuset har bruk for, som for eksempel venefloner, infusjonssett, veneflonpropper og lignende.
Vi tenker også ta med oss noen små leker til barna vi vil møte i barneavdelingen, som ballonger, såpebobler, fargestifter og lignende. Dette vil gi oss en god mulighet til å få kontakt med barna, og på den måten skape kommunikasjon og trygghet til tross språkforskjellene.
Vi inviterer våre venner og venners venner til å bli medlemmer av denne gruppen, slik at så mange som mulig får høre om prosjektet vårt.
Vi oppfordre alle til å bidra med et selvvalgt beløp, alle monner drar og vi er like takknemlige for alle bidrag. Vi garanterer at alle midlene vi får inn vil gå til en god sak. Oppdateringer på hvordan prosjektet utvikler seg vil komme underveis.
Hvis du som leser dette, eller noen du kjenner, er interessert i å hjelpe oss, kan du sette inn et beløp på følgende kontonummer:
3624 30 83510
På forhånd takk =)
Med vennlig hilsen
Mari, Anne Lise, Jon Kåre, Guro, Ida og Torhild.
søndag 25. oktober 2009
tjohei!
nå e` det kun 13 dagar te me sette oss på flyet å dvs. 12 dagar te eksamen!!
men me GLEDE oss te 30grader å sol i 3mnd, jippi, tjohei!
nå telle me ned dagar te avreise....
Abonner på:
Innlegg (Atom)